Hva er det å høre til for deg? Det er sikkert like mange svar på det spørsmålet som det er mennesker.
Jeg bor like ved et turområde, og sjelden har det vært så mange ute for å gå tur der jeg bor som nå. Sjelden har så mange søkt blikk-kontakt og sagt hei eller bare sendt over et smil , som om man hørte sammen på et vis -selv om vi ikke kjenner hverandre.
Blikkene reflekterer at vi gjenkjenner hverandre som mennesker. Kanskje gjenkjenner vi den andres ensomhet , eller anerkjenner at vi begge tilhører en tid som rommer mye usikkerhet akkurat nå.
Søndagens tekst finner vi høs Johannes, kapittel 15, vers 1-8
1 Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden. 2 Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. 3 Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. 4 Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. 5 Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. 6 Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner. Og greinene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner. 7 Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det. 8 For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler.
Det er mye man kan ta tak i når Jesus sier: jeg er vintreet, dere er grenene.
Men det første jeg tenkte , som ikke var en særlig original tanke var: Hva er det å høre til ?
Også tanken: Hva er det å høre til nå ?
I nokså lang tid har mange vært avskåret fra sine kjente felleskap. Felleskap vi tok som en selvfølge. Om det var familie, venner , menighet eller arbeidskollegaer. Felleskap vi savnet da de plutselig var borte.
Ordet kirke betyr det som hører Herren til. Og det gjelder for både gode og vanskelige dager. Vi er aldri helt alene, selv om det kan føles sånn. Vi er podet inn i en stamme, og er grener på vintreet, men det er likevel ikke alltid at vi ser at vi er flere som er en del av det samme treet.
Når vi blir fratatt våre kjente felleskap søker vi nye felleskap. Vi ser utover vår egen lille krets ,og møter blikk og mennesker på en annen måte enn i «normale tider».
Kan vi ta med oss noen av de erfaringene disse dagene har gitt oss også når dette er over?
Kan vi anerkjenne at det er mennesker som har det slik hver dag-også når dette er over? Mennesker på flukt, mennesker som helt enkelt er ensomme og ikke har noe nettverk. Mennesker som ikke har noen å gi en klem når dette er over.
ALENE
Alene er du
Helt alene
Det vet du
De andre er der
bare ikke der hvor du er
Men de er der
Det vet du også
- Åse Gulbrandsen -